Forslag til en ny våpenforvaltning

Riksvåpen

Andrew Walls fra Mo Pistolklubb har laget et privat forslag til hvordan våpen bør forvaltes i Norge. Forslaget innebærer en vesentlig forbedring og forenkling av hverdagen både for Politiet og for landets skyttere. Det er ikke snakk om en liberalisering av våpenloven, kun forenkling og forbedringer av administrasjon og byråkrati.

Hvis du finner "hull" i forslaget, så kan du ta kontakt med Andrew Walls. Hvis du øsnker å diskutere forslaget så kan det gjøres på nyhetsgruppen no.sport.skyting.

En utskriftsvennlig PDF utgave av forslag finner du her.

HTML ugaven under vil bli fullført etterhvert.


Et privat forslag til en ny våpenforvaltning

Andrew Walls

Våpentilsynet

Et Våpentilsyn opprettes, og plasseres under Justisdepartementet1. Våpentilsynet vil være et sentralt register av våpen og våpeneiere, på samme måte som Biltilsynet er et sentralt register for biler og bilister. Politiet må oversende opplysninger om våpen og våpeneiere til Våpentilsynet under overgangsperioden. Våpentilsynet må nødvendigvis jobbe parallelt med det nåværende systemet mens registreringskort skrives for alle våpen, og alle våpeneiere får utstedt et nytt våpenkort. Når dette arbeidet er utført kan dagens forvaltningssystem styrt av politiet legges ned.2

Tilsynsmenn må ansettes av Våpentilsynet. Disse må være lokalfolk med god vandel og kunnskap om våpen, fordi de skal besøke våpeneier hjemme for å kontrollere og godkjenne oppbevaring av våpen. Under overgangsperioden vil de kontrollere at opplysninger på registreringskort er korrekte ved å sammenligne kortet med det/de omtalte våpen. Tilsynsmannen vil kunne gi råd til våpeneiere, blant annet om oppbevaring av våpen, søknad om nye våpen, etterregistrering av tidligere uregistrerte våpen, med mer.

Våpenkort skal inneholde våpeneiers navn, fødselsdato, foto og de klasser av våpen han har behov for. De samme opplysningene skal stå på kortet på en magnetstripe, strekkode eller annen maskinlesbar måte. Et ordinært våpenkort har ingen tidsbegrensning. Et spesielt våpenkort kan ha tidsbegrensning, avhengig av søkerens behov.

Registreringskort for hvert enkelt våpen eieren har, skal inneholde våpenets fabrikkmerke, kaliber, serienummer, klasse og kategori (pistol, hagle, rifle o.s.v.). De samme opplysningene skal stå på kortet på en magnetstripe, strekkode eller annen maskinlesbar måte. Registreringskort skal bæres sammen med våpenkort når et våpen skal brukes. Importør eller fabrikant (om våpenet er produsert i Norge) må levere de nødvendige opplysninger til Våpentilsynet slik at registreringskort kan utstedes. Dette må gjøres innen fire uker fra våpenet fortolles, eller er ferdig produsert. Det er ikke tillatt å eie et registreringspliktig våpen uten registreringskort. Registreringskortet følger våpen ved salg.

Slik skaffer man et ordinært våpenkort for våpen i våpengruppe 2:

Slik skaffer man et ordinært våpenkort for våpen i våpengruppe 1:

Ved å føre en grundig kontroll med søkerens vandel, behov og oppbevaring ved utstedelse av et ordinært våpenkort slipper Våpentilsynet å kjøre flere slike kontroller av våpeneieren. Deretter fungerer Våpentilsynet som et våpenregister. Skytteren kan da kjøpe de våpen han har behov for når etter eget forgodtbefinnende, og i det antall han har godkjent lagring for.

Klassifisering

Våpenene klassifiseres i våpengrupper og klasser:

Våpengruppe 1:

1.a. Halvautorifler som benytter sentertentpatroner, med våpenlengde over 60 cm. og et løp over 30 cm. langt.4 En rifle med selvladermekanisme som ikke tillates brukt til jakt.

1.b. Pistol og revolver. Et våpen med lengde under 60 cm. og /eller et løp under 30 cm.

1.c. Helautovåpen. Et våpen med selvladermekanisme som tillater avfyring av to eller flere patroner5 hver gang skytteren trykker på avtrekkeren.6

1.d. Våpen kamuflert som andre gjenstander.7

1.e. Våpen av kaliber større enn 25 mm, men ikke munnladervåpen.

Våpengruppe 2:

2.a. Rifler som benytter sentertentpatroner. Våpenlengden er over 60 cm. og løpet over 30 cm langt. Om den har selvladermekanisme skal rifle være av en type som tillates brukt til jakt.8

2.b. Hagle. Et våpen med glattboret løp med våpenlengde over 60 cm. og løp over 30 cm langt.9

2.c. Salongrifle. En rifle av maksimum kaliber .22 som benytter randtenningpatroner.10 Våpenlengden er over 60 cm. og løpet over 30 cm langt.

2.d. Kombivåpen. Et gevær med både glattboret løp og riflet løp.11 Våpenengden er over 60 cm. og løpene over 30 cm lang.

2.e. Munnladervåpen.12 Et våpen som ikke benytter patroner for ammunisjon, men lades med separat kruttladning og prosjektil eller hagl gjennom munningen eller kammerenden.

Luftvåpen av kaliber større enn 4,5 mm og armbrøst kan erverves fritt av alle som har en ordinært våpenkort.13 Disse våpen registreres ikke.

Personer uten ordinært våpenkort kan erverv luftvåpen av kaliber større enn 4,5 mm og armbrøst på et spesielle våpenkort.14

Disse ikke registreringspliktig våpen kan erverves fritt av alle som har fylt 18 år:

Luftvåpen med kaliber 4,5 mm eller mindre.15

Løskruttvåpen. Et våpen som er laget for å avfyre kun løspatroner (blanks) f.eks. startpistol, og som ikke kan bygges om på enkel måte for å skyte skarpe patroner.

Antikke våpen. Et skytevåpen laget før 1871. Også våpen laget etter 1871 som benytter ukurante patroner som ikke lenger er i produksjon.16

Bue. Et buevåpen der skytteren holder buen oppspent og avfyrer pilen med egen hånd.

Også disse redskap: Harpungevær, signalpenn og pistol, slaktemaske, livredningsutstyr, bolt- og spikerpistol.

Ammunisjon til disse redskap og ikke registreringspliktig våpen kan erverves fritt av alle som er fylt 18 år så lenge den ikke kan benyttes i registreringspliktig våpen.

Dimensjoner

Registreringspliktig våpenets totallengde måles på en akse parallelt med løpet. Foldekolber og løskolber er tillatt på våpen klasser 1.b.17, 1.c., 1.d., 1.e., og 2.e. Foldekolber er tillatt på gevær kl. 1.a., 2.a., 2.b., 2.c. og 2.d. så fremt totallengden med kolben foldet er mer enn 60 cm.18

Løpslengde på våpenet måles fra lukket sluttstykke til munningen ved å sett en pinne i løpet. Avtakbare munningsinnretninger som munningsbrems, flammedemper, lyddemper og lignende skal fjernes før løpslengden måles. Når våpenet har en munningsinnretning som sitter fast på løpet skal løpslengden måles fra lukket sluttstykke til ytterenden av munningsinnretning. Munningsinnretning skal da være integrert med løpet, sveiset eller loddet på.

Krav til ordinært våpenkort

For å få utstedt et ordinært våpenkort for våpen i våpengruppe 2 må søkeren ha god vandel, ha fylt 18 år og være medlem av en godkjent skytterorganisasjon eller ha gyldig jegeravgiftskort. De fire første våpen kan lagres i et låsbart veggstativ, med en vital del fjernet fra våpenet. Fra og med det femte våpenet skal våpnene, eller en vital del, lagres innlåst i et godkjent våpenskap.19

For å få utstedt et ordinært våpenkort for våpen i våpengruppe 1 må søkeren ha god vandel og ha fylt 21 år. Konkurranseskyttere som vil erverve våpen i våpengruppe 1 må ha vært medlem av en godkjent skytterorganisasjon i minst 6 måneder.20 Samlere som vil erverve våpen i våpengruppe 1 må ha vært medlem av en godkjent samlerorganisasjon i minst 6 måneder. Våpnene eller en vital del, lagres innlåst i et godkjent våpenskap.21

Ordinært våpenkort for jegere og konkurranseskyttere tillater ikke erverv av mer enn 25 registreringspliktig våpen til sammen, uansett om det finnes lagring til flere.22 Om personen har behov for flere enn 25 våpen kan de erverves på spesielle våpenkort. Søkeren må da godtgjøre at ingen av de våpen han har kan brukes til det tiltenkte formål.

Et våpen kan brukes til et annet formål enn det var ervervet til så lenge formålet er lovlig.23

De forskjellige skytterorganisasjoner må selv uttale seg om hvilken våpenklasser deres medlemmer har behov for, dette representer kun et forslag:

Norsk Våpenhistorisk Selskap: De våpenklasser som er med under medlemmenes samlerområde.

DFS, Det Frivillige Skyttervesenet: 2.a. & 2.c.

NSF, Norges Skytterforbund: Pistol 1.b.; Rifle 2.a. & 2.c.; Viltmål 2.c.; Leirdue 2.b.

Jegere: 2.a., 2.b., 2.c., 2.d.

NMF, Norges Metallsilhuettforbund: 1.b., 2.a., 2.c.

NFPS, Norges Forbund for Praktisk Skyting: 1.a., 1.b., 2.a.

NSU, Norsk Svartkrutt Union: 2.e.

NROF, Norges Reserve Offisers Forbund: 1.a., 1.b., 2.a, 2.c.

NSSF, Norges Skiskytter Forbund 2.c. (skiskyttergevær)

SWS, Scandinavian Western Shooters: 1.b., 2.a., 2.b., 2.e.

Erverv av våpen

Innehavere av ordinært våpenkort kan erverve våpen fra en våpenhandler slik 24:

Det er ikke mulig å kjøpe flere våpen enn man har lagring til.

Ved privat kjøp mellom to innehavere av ordinært våpenkort kan en våpenhandler være agent og benytte kortleser for å overføre våpenet fra den ene til den andre person.

Om kortleseren ikke kan anvendes skal Våpentilsynet utstede en skriftlig bekreftelse om at personen har tillatelse til å erverve et slikt våpen.25 Bekreftelsen fylles ut av selgeren som returnerer bekreftelsen til Våpentilsynet sammen med registreringskortet. Kjøperen beholder gjenparten av bekreftelsen som et midlertidig registreringskort. Etter at Våpentilsynet har overført våpenet til kjøperen sendes registreringskort til kjøperen.

Lagring

De fire første våpen i våpengruppe 2 i en husstand kan lagres i et låsbart veggstativ, med en vital del fjernet fra hvert våpen.

Våpen i våpengruppe 126 og fra og med det 5. våpenet i våpengruppe 2, skal lagres i et FG- godkjent våpenskap, eller en annen safe med minst like god sikring. Alternativt kan en vital del av disse våpenene lagres slik. Våpenskapets kapasitet gis vanligvis etter antall gevær den kan romme. Det kan romme det dobbelte antall pistoler, og det firedobbelte antall våpendeler eller kombinasjoner av disse kategorier. Det er også tillatt å lagre våpen i et våpenrom laget etter gjeldende forskrifter.27

Er det flere enn 25 våpen i en husstand må et alarmsystem tilkoblet en alarmsentral monteres.28

Spesielle våpenkort

Et ordinært våpenkort tillater innehaveren å kjøpe og selge de våpen han har behov for fritt, så fremt det finnes godkjent lagring for våpnene. Ordinære våpenkort utstedes til jegere, konkurranseskyttere og samlere. Det finnes andre små- og særgrupper som har behov for våpen, for disse foreslås et Spesielt Våpenkort.29 Erverv av hvert enkelt våpen må behovsprøves og godkjennes på forhånd av Våpentilsynet.30

Erverv

En skriftlig bekreftelse utstedes ved hver godkjenning av en søknad for et spesielt våpenkort. Registrering av våpen ervervet på et spesielt våpenkort skjer på samme måte som med ordinært våpenkort. Våpenets registreringskort oppbevares sammen med våpenkort.

Overgangsbestemmelser

Et av hovedprinsippene ved innføring av dette systemet må være at ingen skal miste de registrerte våpnene de eier i dag. Om en person har våpen som klassifiseres slik at de er utenfor de våpenklasser han har behov for, kan han søke om å beholde disse våpnene på et spesielt våpenkort. Så lenge våpeneieren har våpensikring i henhold til gjeldende bestemmelser, skal søknaden innvilges.

Om personen ikke har sikring, og ikke er villig til å montere den nødvendige sikring for disse våpnene, får han 6 måneder til å kvitte seg med våpnene.

Unge Skyttere

Spesielle Våpenkort kan også brukes i tilfeller der søkeren er for ung til å få et ordinært våpenkort.

For erverv av våpen i våpengruppe 2 kan søkeren få utstedt et Spesielt Våpenkort fra fylte 16 år, så fremt han har vært aktiv medlem av en skytterorganisasjon i minst 6 måneder, eller har vært i jegerregisteret i minst 6 måneder. De øvrige krav til vandel og sikring er like. Foreldre/verge må gi samtykke.31

I særlig tilfeller der en ung skytter deltar i konkurranseskyting på et høyt nivå kan et Spesielt Våpenkort utstedes for erverv av våpen i våpengruppe 2 fra fylte 12 år dersom de øvrige kravene for unge skyttere fylles.32

For erverv av våpen i våpengruppe 1.a. eller 1.b. kan søkeren få utstedt et Spesielt Våpenkort fra fylte 18 år, så fremt han har vært aktiv medlem av en skytterorganisasjon i minst to år. De øvrige krav til vandel og sikring er like.33

I særlig tilfeller der en ung skytter deltar i konkurranseskyting på et høyt nivå kan et Spesielt Våpenkort utstedes for erverv av våpen i våpengruppe 1.a. eller 1.b. fra fylte 16 år. De øvrige kravene for unge skyttere må fylles og foreldre/verge må gi samtykke.34

I de tilfeller der et Spesielt Våpenkort utstedes til en ung skytter skal det utgå den dagen skytteren fyller 18 år (våpengruppe 2), eller 21 år (våpengruppe 1). Da skal skytteren søk om et ordinært våpenkort.

Amnesti og etterregistrering

Et varig våpenamnesti opprettes der uten å risikere straff for ulovlig besittelse av våpen kan personer kvitte seg med uønsket våpen ved å levere dem til politiet eller en våpenhandler. Publikum gjøres oppmerksom på denne mulighet gjennom annonser i dagspressen, radio, TV, og lignende. Om eieren vil kan våpenet selges til fordel for innlevereren.35 Om eieren vil kan våpenet plomberes etter gjeldende forskrifter. Eieren er da ansvarlig for plomberingskostnader.36

Personer med ordinært våpenkort som ønsker å erverve uregistrert våpen de har tillatelse til å eie, får lov så lenge de har godkjent oppbevaring til våpen.37

Personer uten ordinært våpenkort som ønsker å erverve uregistrert våpen kan søke Våpentilsynet om spesielt våpenkort til våpenet. Søkeren må fylle krav til alder, vandel og oppbevaring.38

I begge de to ovennevnte tilfeller leveres våpenet til tilsynsmannen, som midlertidig oppbevarer våpenet. Tilsynsmannen informerer politiet om våpenets detaljer, slik at en kontroll kan utføres for å bestemme om våpen er stjålet eller har vært brukt i en kriminell handling. Samtidig sendes våpenets detaljer til Våpentilsynet, slik at et registreringskort kan utstedes. Etter at politiet har sjekket ut våpenet og registreringskortet er mottatt, kan personen hente våpenet. Våpenkort må fremvises ved henting, og våpenet registreres til våpenets eier.

Våpendeler

Vitale deler39 til våpen kan kjøpes ved å vise frem våpenkortet, et registreringskort må da utstedes for disse deler med mindre en identisk (utslitt eller ødelagt) del leveres inn.40 Et registreringskort må alltid utstedes for deler som er preget med våpenets (våpendels) våpennummer.

Bygging og endring av våpen.

Innehaver av ordinært våpenkort kan bygge/tilvirke/produsere de våpnene vedkommende har lov til å inneha.41 Innehaver av ordinært våpenkort kan også endre et våpen inn i en klasse, eller endre våpenet slik at det må overføres til en annen klasse så lenge han har lov til å inneha slike våpen.

Innen fire uker etter at det nyproduserte eller endrete42 våpenet er ferdig skal det vises til tilsynsmannen, som sørger for at våpenet blir registrert hos Våpentilsynet. Eieren får et registreringskort og våpenet er registret til ham. Om det finnes et gammelt registreringskort leveres det til tilsynsmann for makulering.

Utlån

Personer med ordinært våpenkort kan låne våpen i den klasse de har tillatelse for. Våpenet skal lagres etter bestemmelser.43

Personer uten ordinært våpenkort med behov til å lån våpen kan få utstedt et Spesielle Våpenkort merket "Til utlån". Søkeren må fylle krav til utstedelse av et ordinært våpenkort for den omsøkte våpenklasse, men behøver ikke å har godkjent oppbevaring.

Unge konkurranseskyttere uten eget våpenkort med behov til å lån våpen kan få utstedt et Spesielle Våpenkort merket "Til utlån". Søkeren må fylle krav til utstedelse av et spesielle våpenkort for unge konkurranseskytterer, men behøver ikke å har godkjent oppbevaring.

I alle de ovennevnte tilfeller kan våpenet lånes i inntil fire uker. Ammunisjon til det lånte våpenet kan fåes fra eieren. Våpenets eier skal skrive en utlånserklæring med opplysninger fra våpenets registreringskort samt utlånsperiode og underskrift. Ammunisjon kan kjøpes ved fremvising av våpenkort og utlånserklæring.

Kjøp av ammunisjon

Kjøp av ammunisjon skjer ved fremvisning av våpenkort og våpenets registreringskort. Kun patroner som passer til våpenet på registreringskortet kan kjøpes. Ved utlån av våpen kan våpenkort og utlånserklæring brukes for å kjøpe ammunisjon.

Kjøp av krutt og tennhetter skjer ved fremvisning av våpenkort.

Kuler, hagl, hylser uten tennhetter, kuler til luftvåpen og piler til bue og armbrøst selges fritt.

Medlemmer av Forsvaret og Politiet som har behov for ammunisjon til trening og konkurranse med eget tjenestevåpen kan få utstedt et spesielt våpenkort merket "Ammunisjon kaliber " for kjøp av ammunisjon til tjenestevåpenet. En overordnet må bekrefte søknaden.44

Patronsamlere kan få utstedt et spesielt våpenkort merket "Alle typer ammunisjon" for kjøp av ammunisjon til annet enn for våpen innehaveren eier, og som tillater erverv av panserbrytende, sporlys og annet ammunisjon og prosjektiler som ikke er tillatt for jakt og konkurranseskyting.45

Oversiktstabeller

Tabell 1: Sammenlignet med dagens system

DagensForeslått
Behovsprøving før erverv av hvert enkelt våpenJaNei
Påbud om kontroll av sikring ved flere enn 4 geværNeiJa
Påbud om kontroll av sikring for pistol og samlervåpenNeiJa
Registreringskort som følger våpenNeiJa
Alder for erverv av rifle og hagle18*18*
Alder for erverv av pistol2121*
Mulighet for allment utlån av geværJaNei
Mulighet for utlån av pistol til innehavere av våpenkort for pistolNeiJa
Politi innsyn på registeretJaJa
Mulighet for politi å trekke tilbake våpenkortJaJa
Varig våpenamnestiNeiJa
Mulighet for etterregistrering av alle tidligere uregistrert våpenNeiJa

* Med mulighet for erverv av yngre personer.

Tabell 2: Krav for Ordinært Våpenkort

                              Våpengruppe 2                              Våpengruppe 1
Våpenklasser                  2a. Grovrifler& halvauto jaktrifler.       1a.Halvauto militærrifler.
                              2b. Hagler.                                1b.Pistol & revolver.
                              2c. Kombivåpen.                            1c.Helautovåpen.
                              2d. Salongrifler.                          1d.Kamuflert våpen.
                              2e. Munnladervåpen.                        1e.Våpen grovere enn 25 mm.
Hvem får                      Jegere, konkurranseskyttere og samlere.    Konkurranseskyttere (kun halvautorifler
                                                                         og pistoler) og samlere.
Behovsprøving                 Da våpenkort er utstedt                    Da våpenkort er utstedt
Vandelsattest                 Må skaffes fra politiet                    Må skaffes fra politiet
Alder                         18 år                                      21 år
Medlemsperiode ¹              Ingen                                      6 måneder
Oppbevaring ²                 Den fire første våpen kan lagres i låsbart Skal lagres i et våpenskap.
                              veggstativ med en vital del fjernet.
                              F.o.m. den 5. våpen skal lagres i et
                              våpenskap.
Kontroll av oppbevaring       Før den femte våpen erverves. Før våpenkort utstedes.
¹ Periode man har vært medlem av en godkjent skytter- eller samlerorganisasjon.
² Med våpenskap menes FG-godkjent våpenskap også pengeskap og våpenrom.

Tabell 3: Sammenligning av våpenklasser

Klasse                                  Alder:                  Medlemsperiode:                    Lagring:
                                   Dagens/Foreslått              Dagens/Foreslått             Dagens/Foreslått
1.a. Militære halvautorifle           18 år/21år                    0/6 måneder             Våpenskap/våpenskap
1.b. Pistol & revolver                21 år/21år              6 måneder/6 måneder           Våpenskap/våpenskap
1.c. Helautovåpen                     18 år/21 år                   0/6 måneder             Våpenskap/våpenskap
1.d. Kamuflert våpen                     -/21år                     -/6 måneder                   -/våpenskap
1.e. Våpen større en 25 mm               -/21år                     -/6 måneder                   -/våpenskap
2.a. Grovrifler & halvauto            18 år/18 år                       0/0                4 i veggstativ/4 i vegg-
jaktrifle ¹                                                                                stativ
2.b. Hagle                            18 år/18 år                       0/0                4 i veggstativ/4 i vegg-
                                                                                           stativ
2.c. Kombivåpen                       18 år/18 år                       0/0                4 i veggstativ/4 i vegg-
                                                                                           stativ
2.d. Salongrifle                      18 år/18 år                       0/0                4 i veggstativ/4 i vegg-
                                                                                           stativ
2.e. Munnladervåpen ²                 18 år/18 år                       0/0                4 i veggstativ/4 i vegg-
                                                                                           stativ
2.f. Armbrøst                         18 år/18 år                       0/0                -/ 4 i veggstativ
- Klassen finnes ikke i dag, noe som gjør sammenligning vanskelig.
¹ For halvauto jaktrifle er dagens krav for oppbevaring at det skal lagres i våpenskap.
² For munnlader pistoler er kravene i dag 21 år, 6 måneders medlemsperiode, og våpenskap.


Notater:

1 Justisdepartementet forvalter i dag våpen gjennom politiet.

2 Politiet kommer ikke til å miste kontrollen over sivile våpen, på samme måte som de ikke mistet kontroll over biler og bilister den gang Biltilsynet overtok registrering av biler og utsteding av førerkort. Politiet får innsyn i våpenregisteret og vil være ansvarlig for utsteding av vandelsattester.

3 Er søknaden for våpen i våpengruppe 2, utstedes et våpenkort for opptil fire våpen uten kontroll av oppbevaring. Søkeren gjøres oppmerksom på krav til oppbevaring. Før erverv av den femte våpen i våpengruppe 2 må oppbevaring av våpnene kan kontrolleres og godkjennes.

4 Målene 60 cm og 30 cm er fra Schengenavtalen, noe flere EU-land bruker allerede i dag i sin våpenlovgivning.

5 "Burst Fire" våpen - våpen som avfyrer to eller flere patroner hver gang skytteren trykker på avtrekkeren - skal betraktes som helautomatiske våpen.

6 Deler som tillater helautomatisk ild kan monteres midlertidig på et halvautomatisk våpen, om eieren har våpenkort kl. 1.c.

7 Dette representerer en skjerping i forhold til Schengenavtalen, og vil omfatte våpen som f.eks. "Spaserstokkgevær" og "Pen-guns".

8 Halvautorifler av militære utseende er ikke tillatt brukt til jakt.

9 Opptil 10 cm av et hagleløp kan være riflet ved munningen (choke). Om et hagleløp har mer enn 10 cm rifling er våpenet å betrakte som rifle kl. 2.a.

10 Ved å benytter denne definisjon åpnes denne klassen for rifler som benytter 4,5 mm Flobert patroner, også fremtidige finkalibrete randtenningspatroner.

11 Kombivåpen med selvladermekanisme på et riflet løp som benytter sentertente patroner, registreres som våpen klasse 1.a. om våpenet er ikke tillatt brukt til jakt.

12 Skyttere kaller gjerne disse våpen for "Svartkruttvåpen". "Munnladervåpen" beskriver dem bedre fordi det finnes røksvakt erstatninger for svartkrutt, og flere patroner kan også lades med svartkrutt.

13 En forenkling av dagens regler.

14 Som dagens regler.

15 Luftvåpen av kaliber større enn 4,5 mm er registreringspliktig våpen.

16 Definisjon fra Schengenavtalen. I dag er antikke våpen definert som pistol fra før 1871 og gevær fra før 1885.

17 Foldekolber er tillatt på pistol kl. 1.b. selv om våpenets totallengde med kolben oppslått er mer enn 60 cm. Løskolber som er lett avtakbare er tillatt på pistoler kl 1.b. selv om våpenets totallengde er mer enn 60 cm. med kolben påsatt. I dag er foldekolber og løskolber til pistoler i en gråsone. Dette vil kunne presisere situasjonen.

18 Foldekolber har ikke vært tillatt på gevær i Norge siden 1994. Siden minste tillatte lengde på et gevær er 60 cm også med kolben foldet, er dette ingen "Lommevåpen". Foldekolber er tillatt på gevær i EU-landene.

19 Regler for våpen i våpengruppe 2 er de samme som i dag (med unntak munnladerpistoler og halvautomatiske jaktrifler). Kontroll av oppbevaring er kun nødvendig når antall våpen overstige fire.

20 Dette er en skjerping, siden man i dag kan erverv militære halvautorifler ved 18 år.

21 Dette er dagens regler for erverv og oppbevaring av pistoler, og oppbevaring av hel- og halvautomatiske rifler.

22 I dag finnes det ingen grenser for hvor mange våpen en person kan eie. Behovsprøving av hver søknad om kjøpetillatelse til politiet pleier å begrense antall våpen.

23 I dag kan et våpen ikke brukes til et annet formål enn det var ervervet til.

24 Her er systemets største gevinst: et smidigere, raskere, billigere, og mer presist forvaltningssystem.

25 Når bekreftelsen utstedes noteres det i våpenregisteret at lagringsplass til et våpen er fylt.

26 Våpen kl.1.e. kan være for stor for å kunne låses ned i et våpenskap eller ­rom. Disse våpen oppbevares etter avtale med tilsynsmann, og alltid adskilt fra ammunisjon.

27 For halvautomatiske jaktrifler kl. 2.a. er dette en oppmykning. I dag må disse rifler oppbevares i våpenskap.

28 Som dagens regler for oppbevaring..

29 På våpenkortet merkes våpenklasser som erverves spesielt med "S" foran våpenklassen.

30 Som dagens regler.

31 Som dagens regler.

32 Dagens regler tillater at foreldre/verge kan erverv våpen til sine mindreårig barn. Ved deltakelse i bortestevne, særlig utenlands er det en fordel at skytteren selv er oppført som eieren av våpenet.

33 Dette representer en liberalisering. I dag er det ikke tillatt for personer under 21 år å eie pistol. Om visse halvautomatiske rifler også kommer i den samme klassen som pistoler er det nødvendig med et system som tillater yngre skyttere å kunne eie disse våpen.

34 Dagens regler tillater at foreldre/verge kan erverv våpen til sine mindreårig barn. Ved deltakelse i bortestevne, særlig utenlands er det en fordel at skytteren selv er oppført som eieren av våpenet.

35 Denne mulighet finnes ikke i dag. Om personer tror de kan tjene på å levere inn et uregistrert våpen, uten sjanse for tiltale, kommer en god del uregistrerte våpen til å leveres inn.

36 Noen politidistrikter tillater dette.

37 Under dagens system tillates dette vanligvis ikke. Det viktigste må være å få våpen "På kort". Registrerte våpen brukes nesten aldri i kriminelle ugjerninger.

38 Det kan virke rart at det foreslåes at personer får erverve et våpen uten at de har behov for det, men skal man få uregistrerte våpen til livs så må man være pragmatisk. Personen kommer fortsatt til å eie våpenet som uregistrert, problemet er den gang vedkommende vil kvitte seg med våpenet. Er våpenet registrert må vedkommende selge den til noen med våpenkort. Et uregistrert våpen kan selges til hvem som helst!

39 Som for eksempel låskasse til en rifle; sluttstykke til halv- eller helautomatiske våpen; ramme og tønne til en revolver; ramme og sleide til en selvladerpistol. Løp til alle våpen.

40 Dette er en grei måte å sørge for at skyttere får de deler som er nødvendig for å reparere et ødelagt eller utslitt våpen, samtidig som ingen klarer å hamstre deler nok til å lage et nytt (uregistrert) våpen.

41 For å lette arbeidet kan Våpentilsynet utstede en godkjent "Handelsliste", så vedkommende kan skaffe de nødvendige deler uten at det må utstedes et registreringskort for hver våpendel. Det krysses av på arket etterhvert som delene skaffes.

42 Det er kun nødvendig å vis frem et våpen og få utstedt nytt våpenkort om endringer til våpenet er varig.

43 I dag kan gevær lånes av alle i inntil fire uker, men pistol kan ikke lånes bort. Om låneren har våpenkort, er det ingen fare forbundet med at de låner et våpen de selv har tillatelse til å eie.

44 Det finnes en slik ordning i dag.

45 Patronsamleren må være medlem av en godkjent samlerorganisajon.